Korsryggsplager

Korsryggsplager

Ryggsmerter er en av de vanligste årsakene til at man går til kiropraktor. Folk i alle aldre kan få plager fra ryggen. Disse kan forårsake store lidelser for dem som berøres. Tilstander i korsryggen er anslått til å koste samfunnet anslagsvis 15 milliarder kroner gjennom sykemelding, omskolering og tidlig pensjon. Dette er store tall med stor betydning for samfunnet og må tas på alvor.  Ryggplager kan ikke avfeies som forbigående med kun trening og smertestillende behandling alene. 

Korsryggsmerter kan forekomme i en rekke strukturer, hver med sin optimale behandlingstrategi. Disse strukturene kan forårsake smerte lokalt i korsryggen eller stråle nedover i skinke, hofte eller lyske, på en side eller begge sider. Visse strukturer i korsryggen kan føre til at smertene fortsetter ned i et ben og helt ned til foten, kan også gi nummenhet, kribling, muskelkramper og svakhet i enkelte muskelgrupper. Kiropraktisk behandling har vist seg å ha god effekt.

Litt om korsryggenes anatomi

For å kunne forstå de bakomliggende årsakene til korsryggplager, er det viktig å ha en viss forståelse for den normale utformingen av vevene i korsryggsregionen. Strukturer i korsryggen som kan være relatert til symptomer inkluderer: ryggvirvler, mellomvirvelskiver, leddbånd, ryggmarg og nerver, muskler og sener i korsryggen , indre organer, og huden som dekker lumbalområdet.

Ryggraden

Ryggraden er utformet på en slik måte at ryggvirvlene er en funksjonell, bevegelig støttestruktur. Samtidig beskytter den ryggmargen mot skader. Ryggmargen er sammensatt av nervevev som strekker seg nedover fra hjernen. Hver ryggvirvel har en spinøs prosess, et bein som stikker ut bak, og transverse prosesser som stikker ut mot siden. Disse er med å beskytter nervene i tillegg er de festepunkter for muskler og leddbånd i ryggen.  

Ryggvirvlene er også vektbærende og har derfor en «kropp» foran ryggmargen som er egnet for dette. I mellom disse kroppene er det mellomvirvelskiver som er konstruert av brusk for å ta opp støt og belastninger. Vi har normalt 5 korsryggsvirvler, deretter følger korsbenet (sakrum) som består av 5 sammenvokste virvler, og til sist halebenet. Korsbenet danner ledd med bekkenet på begge sider disse kalles iliosakralledd. Nerverøttene som forsyner rygg og nedre ekstremiteter (lår, ben, føtter og tær) går alle ut fra ryggmarg på korsryggnivå gjennom benete portaler, som kalles «foramen».

Korsryggens funksjon

Korsryggens funksjoner er i hovedsak strukturell støtte, bevegelse og beskyttelse av visse kroppsvev. Korsryggen støtter overkroppens vekt slik at vi holder oss oppreist. Den er også konstruert for bevegelse. Særlig fremoverbøy og sidebøy, men også bakoverbøy og rotasjon. Skader på strukturer som er viktige for vektbæring eller bevegelse, så som bein, rygg, muskler, sener og leddbånd oppdages gjerne når kroppen er oppreist eller brukes i forskjellige bevegelser.

Å beskytte det ømfintlige nervesystemet samt organer i regionen er en viktig funksjon korsryggen og tilstøtende muskler i korsryggen har. Mange muskelgrupper som er ansvarlige for å bøye og rotere midjen, så vel som å bevege de nedre ekstremiteter, fester i korsryggen.

Vanlige årsaker til smerter i korsryggen

Vanlige årsaker til smerter i korsryggen inkluderer overbelastning eller feilbelastning av korsryggen, irritasjon av nerve, lumbal radikulopati, tilstander i sener, bein og ledd.

Lumbago

Lumbago er en diagnose som kun betyr smerter i korsrygg. Diagnosen utelukker andre mer alvorlige bakomliggende sykdommer og regnes som en av de vanligste årsakene til korsryggsmerter. Ofte er det slik at muskulaturen spenner seg for å beskytte mot overbelastning og man får muskelspasme. Noen ganger kan det være en strekkskade som resulterer i mikroskopiske rifter av ulik grad i leddbånd eller sener. 

Skadene kan oppstå på grunn av overforbruk over tid, feil bruk eller ved akutt overbelastning. Bløtvevsskade klassifiseres som akutt hvis den har vart i dager til uker. Hvis belastningen varer lenger enn tre måneder, regnes den som kronisk. Personer i 40-årene er mer utsatt for lumbago, men det kan ramme personer i alle aldre. Tilstanden er preget av lokalt ubehag i korsryggen som begynner etter en hendelse som mekanisk belastet korsryggsvevet. Ofte kan ikke pasienten komme på noen årsak til skaden, da det har utviklet seg over lengre tid.

Ischias

Ischias er en nerve. Ischiasnerven går nedover langs baksiden av låret og forsyner musklene der. I knehasen deler den seg i to. Ischias-smerter (Iscialgi) er smerte som stråler fra korsryggen til underekstremitet noen ganger helt ned i foten. Ischialgi kan skyldes mange ulike årsaker som for eksempel skiveprolaps, spinal stenose og aktive triggerpunkter i rygg/bekken muskulatur

Skiveprolaps

Skiveprolaps skyldes at den tannkremlignende substansen i mellomvirvelskivene har lekket ut og trykker på en nerverot i korsryggen. Hvis du opplever problemer med å kontrollere urin og avføring eller tap av følelse i underlivet, bør du søke akutt behandling. Mange mennesker går rundt med en skiveprolaps på ulike nivåer uten å ha noen symptomer eller smerter. Smerter som stråler ned i benet kan også være fra andre strukturer som for eksempel muskulatur. Musklespenninger i bekkenregionen, hoftesmerter, knesmerter og innsnevring av blodkar kan også gi liknende utstrålende smerter. Her er grundig undersøkelse viktig for å sette riktig diagnose.

Triggerpunkter

Triggerpunkter i muskulatur i korsrygg og bekken region kan stråle ned i sete og underekstremitet lik ischias. Triggerpunktene oppstår over tid i spent muskulatur. Aktive triggerpunkter gir ofte utstrålende smerter. Muskler som gluteus medius og minimus( den mellomste og minste setemuskelen) samt piriformis er muskler som kan være årsak til ischialgi. Disse musklene er ofte overbelastet og har lignende symptombilde som ved irritasjon eller innklemming av isjias nerven. Denne tilstanden kan oppleves like smertefull og funksjonshemmende.

Kroniske korsryggsplager

Alle tilstander som har vart lengre enn tre måneder regnes som kroniske tilstander. Når det er sagt er det noen underliggende sykdommer og tilstander som er med på kronifisere plagene. Når vi eldes, endres vann- og proteininnholdet i kroppens brusk. Denne endringen resulterer i svakere, tynnere og mer skjør brusk. Fordi både skivene og leddene som stabler ryggvirvlene (fasettfugene) delvis er sammensatt av brusk, er disse områdene utsatt for “slitasje” over tid (degenerative forandringer). 

Degenerasjon av overgang mellom virvelkroppen og skiven kalles spondylose. Spondylose er en vanlig aldersforandring og er ikke nødvendigvis forbundet med smerte. Degenerativ leddgikt (slitasjegikt) i fasettleddene kan være en årsak til lokal smerte i korsryggen som kan oppdages ved vanlig røntgenbilde. Kroniske degenerative ryggplager blir vanligvis konservativt behandlet. Behandling består gjerne av varme, rehabiliterende øvelser og mobilisering og massasje for å oppnå smertelindring og forebygge muskelspasmer og betennelse.

Andre tilstander forbundet med korsryggsplager

Det er ulike underliggende sykdommer og tilstander som er forbundet med korsryggsplager. Leddbetennelse i korsrygg og bekken som for eksempel ankyloserende sponylitt (Bekhterevs), reuters sykdom, psoriasisartritt og reaktiv artritt. Hver av disse sykdommene kan føre til smerter og stivhet i korsryggen, og er vanligvis verre om morgenen. Disse tilstandene begynner vanligvis i andre og tredje tiår av livet.

Andre årsaker til korsryggsmerter inkluderer nyreproblemer som infeksjon, nyrestein. Under svangerskap er det ikke uvanlig med rygg/bekken plager. Dette på grunn økt/endret belastning av korsrygg og utskillelse av hormonet relaxin som løser på leddbånd og gi ustabilitet. Andre gynekologiske tilstander kan også forårsake smerter i korsrygg. Svulster enten godartede eller ondartede kan være årsak til smerter i korsrygg. Derfor er det viktig med grundig utredning av korsryggsplagene for å utelukke eventuelle underliggende sykdom.  Våre terapeuter vil utføre grundig sykehistorie og undersøkelse samt henvise til bileddiagnostikk eller spesialister ved behov.

Forebygging og egenbehandling av korsryggsplager

Ved korsryggsplager er det ikke lengre anbefalt lengre perioder med inaktivitet som å ligge i seng eller på sofa. Heller ikke for mye sitting er anbefalt. Derimot er det anbefalt å være i aktivitet, gå tur i terreng og gjøre øvelser. Smerter i korsrygg er sjelden farlig, men det er lurt med undersøkelse hos en teraepeut for å utelukke underliggende sykdommer. Om sjeldne tilstander er utelukket er smertene ikke farlig og det anbefales å være aktiv i både arbeid og fritid. 

Det er viktig å ta hensyn til smertetilstanden ved å unngå hurtige bevegelser som gir skarp smerte, men kontrollerte øvelser som tøyer inn smerten er nyttig. Dette forteller kroppen at smertene ikke er farlig og at du har bruk for den bevegelsen. Dermed vil kroppen reagere med å starte helingsprosesen. Våre terapeuter vil gi god informasjon og øvelser man kan gjøre selv som egenbehandling og forebygging korsryggsmerter

Behandling av korsryggsplager

Våre terapeuter tilbyr flere ulike behandlingsalternativ for korsryggsmerter. Flere av disse alternativene brukes i kombinasjon for å oppnå best mulig resultat. Etter en grundig undersøkelse og sykehistorie tilbys behandlinger som spinalmanipulasjon, akupunktur med eller uten elektrostimuli, graston terapi, samt eventuelt trykkbølge og skanlab bodywave. Dette er metoder vi har god erfaring med og som gir gode resultater. Samtidig vil det også bli gitt øvelser og god informasjon om hvordan forebygge slike plager i fremtiden.